Jaktprøver - er det noe for oss ? Vi bestemte oss for å bli med og hadde som eneste ambisjon å lære hva dette går ut på. Fåvang er ikke så langt fra Lillehammer hvor vi har familie, så da ble det bestemt at vi melder oss på 20.august der.
Det tar en times tid fra Lillehammer opp til Fåvang og "Skotten seter" tidlig om morgenen kl.8 Etter registrering var det enda en halvtime inn til 'Saubua', circa 1000 moh. Det var 6 puljer idag og rundt 14 hunder i hver pulje. Vår pulje gikk nordover innover fjellet med vinden fra øst og endel regn, men ved godt mot.
Først var det unghundenes tur - to og to sluppet sammen. Dommer og eierne fulgte med hundene mens vi andre som ventet på tur holdt oss 100 meter bak. Det var ikke en eneste fugl å se, eller ihvertfall markerte ikke unghundene noe som helst. Slik gikk vi i nesten 2 timer. Mellom byttene fortalte dommeren hva han syntes om hundenes jaktegenskaper. Theo var ivrig og ville løs hele veien men var lydig og grei. Det var kaldt når vi stod stille og da var det mye piping fra hundene.
Så var det de voksne hundenes tur og Theo ble plukket ut i første slipp med en litt eldre engelsk setter. Jeg fikk en revolver til å simulere skudd (løskrutt) hvis det ble stand, løsnet båndet og sendte ham avgårde når dommeren ga signal med et "ja!". Theo hadde mast lenge om å få starte men etterhvert innfunnet seg i bånd. Når vi endelig kunne slippe ham løp han frem litt forfjamset, snudde og så på oss - luntet bort og tisset i en busk men kom så etterhvert igang. Ikke før var farten oppe, før dommeren ber meg kalle ham inn igjen fordi jeg ikke hadde tatt av halsbåndet.....! Det burde jeg jo fått med meg selv om det ikke var uttalt direkte. Heldigvis var Theo lydig, bråsnudde når jeg ropte og kom bort til meg så jeg fikk tatt av ham båndet og sendte ham avgårde påny.
Theo brød seg lite om den andre hunden og jaktet selvstendig. Situasjonen var likevel uvant .... Theo snudde seg ofte og så på meg som om han sa 'hva vil du at jeg skal gjøre?' og jeg pekte ut retningen vi skulle gå som jeg pleier og Theo responderte. Den andre hunden løp mer 'forhåndsprogrammert' uten at eieren ga noe signal som helst.
Ganske straks kom vi til en liten kolle og Theo valgte å gå til venstre slik at vi kunne se ham hele tiden, mens konkurrenten valgte høyre side og forsvant ute av syne. Ingen fikk egentlig se hva som skjedde bak kollen men det mest sannsynlige er nok at den engelske setteren støkket rypa , som så valgte å fly rett mot Theo. Vi så alle rypa komme og dommeren ropte 'fugl!' . Theo snur seg og ser rypa, og jeg ser også at han vurderer å sette kurs til hvor den kom fra - eller forfølge. Imot Theo kommer den andre bikkja fra baksiden av kollen og eieren blåser i fløyta for å få bikkja si til å stå stille. Theo velger da å forfølge rypa - først i lett trav og jeg roper 'stopp!' - litt sent. Ingen reaksjon . Theo setter opp farten. 'Sitt!!!!' Theo er i raskt trav og forsvinner ned i et bekkefar. Jeg går etter og straks kommer Theo tilbake etter mindre enn 30 sek. Jeg kobler ham og konfererer med dommeren som bekrefter at vi er disket.
Dommerens rapport sier :
"Theo jakter godt - fin fart flott stil og søket mestres kjempefint i medvind. God kontakt. Fugl letter i annens terreng og Theo forfølger"
Det var litt ergerlig med den rypa - reglene er jo slik at dersom fuglen forfølges er det bare å pakke sammen.... Dette var jo ikke Theo's feil - jeg var nok noen tidels-sekunder for sent ute med å rope slik at han allerede var i bevegelse og da var ikke dressuren god nok til å stoppe ham.
På vei tilbake på egenhånd fant Theo en rype til, så vi fikk øvd oss litt mer på å bli stående.
Fin tur !
