Theo i farta

Theo i farta
Originally uploaded by Torstein Kongshem

Silkedalen, Rauland i Telemark

Vinterferie på Aksjøen

Vinteren her på Østlandet er uvanlig snørik. Forholdene inviterer til skiturer hver kveld.

Vi la som vanlig turen til hytta på Aksjøen i vinterferien - der løyper og terreng ligger klare for lange turer i raskt tempo. Terrenget er også ypperlig rypeterreng, så Theo har vært ivrig med snuten sin. Han kan gå fritt ute og har tatt mange turer i løssnøen på egenhånd. Opplegget hans er da at han bykser fra trekrull til trekrull for å sjekke om det er fugl på lur. Så svinger an innom hytta for å sjekke at alt er status co før han tar en ny runde. Slik har han holdt på i mange timer. I tillegg følger han oss på skiturene og da legger han inn svinger utenom løypa der det er muligheter for å finne fugl.

I løpet av dagene på fjellet hat Theo blitt tynn over ryggen, så nå må vi fete han opp.

Hjemme i Bærum er det båndtvang, og vi er i gang med sele, magebelte og line. Da går det unna opp bakkene fra Fossum til Triungvann. Litt kjedelig for Theo og turene gir ikke samme treningsutbytte for oss mennesker.

Winter hunting for ptarmigan

Winter hunting for ptarmigan
Originally uploaded by Torstein Kongshem

Gratulerer - Theo ett år i dag!!

Hurra - Theos ett- års- dag ble en fantastisk skisøndag. Ja, hele helgen ble faktisk en flott skihelg i Oslomarka. Gunvor og Theo tok buss til Ringkollen og gikk via Løvlia til Sørkedalen i kraftig snøvær og vind på lørdag. Traseen er lang - 35 km, men terrenget er relativt lett. Derfor regnet vi ikke med at dette skulle bli en krevende tur, men vær og føre sørget for utfordringer. Sporene snødde igjen og snøværet pisket i mot. Vi "liker vær" og tok det hele som trening. Theo var ivrig og satte av gårde sammen med en annen hund fra bussturen. Han snudde og kom tilbake til meg annenhvert minutt for å se at jeg fortsatt var med. Siden vi holdt større fart enn eierne til denne vorsteren, hadde vi snart så stort forsprang at Theo fant det best å holde seg til oss. Han er flink til å gå bak skiene når han får beskjed om det, og ellers gå på utsiden av høyre spor. Innimellom tar han noen runder ut i løssnøen for å sjekke forholdene. I de lange utforkjøringene tar han noen megaspurter - freser ut på siden og fyker nedover . Beina går som en galopphest og han ligger nesten flat i lufta.

På Løvlia måtte Theo stå bundet utenfor å vente mens vi tok en bolle og en toddy i full fart. Det var ikke noe stas. Heldigvis er det mange hundeglade mennesker som hilste på, og da blir Theo glad og roer seg noen minutter.

Gjett om det var en fornøyd hund som lå sammenkrøllet på teppet hele ettermiddagen og kvelden - den dagen.

På selveste bursdagen fikk Theo seg en tur som for oss menneskene ble 16-17 km. Gårsdagen så ikke ut til å ha satt han noe tilbake, så samme løpemønsteret gjentok seg. Flott tur i fine spor og bra føre. All snøen gjør det så vakkert i skogen. Vi tok noen bursdags bilder - som dere ser her.

På tur med Theo, januar 2009

På tur med Theo, januar 2009
Originally uploaded by Torstein Kongshem

På tur med Theo, januar 2009

På tur med Theo, januar 2009
Originally uploaded by Torstein Kongshem

Senhøsten med Theo

Nå som jakten er over blir det endel mer tid inne i helgene, men fortsatt får Theo en times tur hver dag. Unntatt fredag, da samles vi alle hjemme og hygger oss, og går ikke ut etterpå.

Hverdagene kan bli lange for en sprek Gordon Setter som må holde seg på vaskerommet. Det hjelper å ha med en fleece med lukt fra oss, med opp i kurven - da vil han gjerne ligge der. Når vi kommer hjem er han søt og tar med seg fleecen overalt i huset - til stuen hvis vi sitter der, til kjøkkenet hvis vi sitter der, eller til stuen oppe med barna når de ser på tegnefilm.

Theo liker å ha oversikt. Titt og ofte skal han ut på verandaen, setter potene på rekkverket, og skuer utover Jar. Er hunden tvers over gaten hjemme ? Se, der går den sølvgrå kattene mellom postkassene, - skal vi bjeffe litt på den kanskje ...?

Theo liker å tygge på ting. I beste fall er det et griseøre, eller et kjøttbein. Til nød går det an med en vedkubbe, men det blir fryktelig med flis omkring i huset, og det liker ikke menneskene så godt. I verste fall kan det gå utover møblene, - særlig nye møbler som bringes inn og som lukter litt annerledes ; de må liksom "sjekkes ut" litt grundigere, og den greieste måten er å sette tenna dypt inn i treverket.

Gensere er også moro å smake på. Hvis man drar hardt i stoffet, får Theo menneskene til å bli litt sinte. Oppmerksomhet er fint, men ikke denne type oppmerksomhet. Theo vet godt hva som er lov, og ikke lov, og grensene testes daglig ; er det fortsatt ikke lov til å rive ned duken fra bordet ?

Theo er også glad i snø : det skal vi skrive mer om neste gang !