Theo, Gunvor og Torstein besøker kennelen Danseskaret i Sauda. Bilde : Håvard Rosnes
mandag 18. august 2008
mandag 4. august 2008
fredag 1. august 2008
Jakt-trening og bjørn !
I løpet av de siste 3-4 ukene har vi gått mye i jaktterreng med Theo. Han får langline på 15meter slik at vi har en bedre mulighet til å stoppe ham om det behøvs. Vi så for oss 3, nei 4 utfordringer denne sommeren ;
1.Kan vi trene med ham i langline, ved at han holder rimelig grei kontakt med oss og er lett å kalle inn ? Selv om vi er på egen eiendom hele tiden, er det jo tross alt båndtvang...
2.Er Theo "saue-ren" ?
3.Stikker han av for å finne fugl, og vi ser han ikke mer den timen ...?
4.Finner han fugl i det hele tatt eller er mer opptatt av fluer og veps ?
Ingenting av dette har vært noe problem. Han holder meget bra kontakt når vi går, og søker til oss hvert minutt. Som regel er han ikke lenger unna enn 100 meter, men i tett kratt er det selvfølgelig vanskelig å se han hele tiden. På fjellet er det lettere, og vi må vel snart også skaffe ham en refleksvest.
Sauer har vært et ikke-problem, - han er simpelthen ikke interessert i det hele tatt, og løper heller etter en flue som vimser foran sauene.
På sist tur var vi på vei ned fra fjellet, i løvskog. Det er relativt bratt, og Theo er på vei tilbake etter en rundtur rundt en knaus, og nedover sammen med meg - 20 meter avstand. Plutselig dreier han 90 grader vekk fra meg, og løper opp en skråning. Det er bratt, men han holder full fart, - jeg stopper opp og har kameraet klart på "Sport" innstillingen : flere bilder pr. sekund : kanskje er det noe nå ? Men Theo smyger seg ikke fremover, han bykser rett opp i krattet ovenfor skråningen, og så blir det stille i maksimalt en kort stund før en orrfugl, klagende, kaster seg utover. "Stopp!, Sitt! Sitt!!!!" roper jeg, men Theo fyker nedover med den oransje langlina som en rett strek bak ham. På 2 sekunder er det over, jeg står tafatt tilbake i stillheten i skogen, med kameraet uten bilder, og uten hund. Det ville vært umulig å få tak i langlina på den korte tiden, - hva nå ? Men så, straks, hører jeg klirringen av messing-merket på halsbåndet hans, og DER kommer Theo byksende tilbake og ut av et kjerr, oppover mot - nei, ikke meg, men til SETET. Jeg møter ham der, og vi går litt rundt stedet hvor orrfuglen satt. Gjorde vi dette riktig tro ? Skulle jeg hatt han i bånd hele tiden - nå blir det vel ikke lettere å få han til å sette seg neste gang. Hmmm. Jeg gir han masse ros uansett. Så tar jeg han i linen og vi går sammen ned igjen siste stykket, og jeg ber om "på plass" hvis han drar.
Et sted finner vi en veltet rot, det er tydelige spor etter at et dyr har krafset opp jorda under roten, og lett etter noe. Theo er veldig nysgjerrig, og snuser mye omkring her, men vi går videre.
På vei ned treffer vi en hytte-eier, som har god peiling på alt som befinner seg i naturen. Hun sier at hun har sett relativt ferske bjørne-spor etpar kilometer unna, og dette bekrefter de meldinger vi har fått i området tidligere, at det er sett bjørn i Øyfjell og Rauland. For å komme mellom disse 2 stedene, må bamsen krysse Lognvik. Var det bjørnen som hadde veltet tre-roten ?
Uansett, en opplevelse vi vil huske en stund !
1.Kan vi trene med ham i langline, ved at han holder rimelig grei kontakt med oss og er lett å kalle inn ? Selv om vi er på egen eiendom hele tiden, er det jo tross alt båndtvang...
2.Er Theo "saue-ren" ?
3.Stikker han av for å finne fugl, og vi ser han ikke mer den timen ...?
4.Finner han fugl i det hele tatt eller er mer opptatt av fluer og veps ?
Ingenting av dette har vært noe problem. Han holder meget bra kontakt når vi går, og søker til oss hvert minutt. Som regel er han ikke lenger unna enn 100 meter, men i tett kratt er det selvfølgelig vanskelig å se han hele tiden. På fjellet er det lettere, og vi må vel snart også skaffe ham en refleksvest.
Sauer har vært et ikke-problem, - han er simpelthen ikke interessert i det hele tatt, og løper heller etter en flue som vimser foran sauene.
På sist tur var vi på vei ned fra fjellet, i løvskog. Det er relativt bratt, og Theo er på vei tilbake etter en rundtur rundt en knaus, og nedover sammen med meg - 20 meter avstand. Plutselig dreier han 90 grader vekk fra meg, og løper opp en skråning. Det er bratt, men han holder full fart, - jeg stopper opp og har kameraet klart på "Sport" innstillingen : flere bilder pr. sekund : kanskje er det noe nå ? Men Theo smyger seg ikke fremover, han bykser rett opp i krattet ovenfor skråningen, og så blir det stille i maksimalt en kort stund før en orrfugl, klagende, kaster seg utover. "Stopp!, Sitt! Sitt!!!!" roper jeg, men Theo fyker nedover med den oransje langlina som en rett strek bak ham. På 2 sekunder er det over, jeg står tafatt tilbake i stillheten i skogen, med kameraet uten bilder, og uten hund. Det ville vært umulig å få tak i langlina på den korte tiden, - hva nå ? Men så, straks, hører jeg klirringen av messing-merket på halsbåndet hans, og DER kommer Theo byksende tilbake og ut av et kjerr, oppover mot - nei, ikke meg, men til SETET. Jeg møter ham der, og vi går litt rundt stedet hvor orrfuglen satt. Gjorde vi dette riktig tro ? Skulle jeg hatt han i bånd hele tiden - nå blir det vel ikke lettere å få han til å sette seg neste gang. Hmmm. Jeg gir han masse ros uansett. Så tar jeg han i linen og vi går sammen ned igjen siste stykket, og jeg ber om "på plass" hvis han drar.
Et sted finner vi en veltet rot, det er tydelige spor etter at et dyr har krafset opp jorda under roten, og lett etter noe. Theo er veldig nysgjerrig, og snuser mye omkring her, men vi går videre.
På vei ned treffer vi en hytte-eier, som har god peiling på alt som befinner seg i naturen. Hun sier at hun har sett relativt ferske bjørne-spor etpar kilometer unna, og dette bekrefter de meldinger vi har fått i området tidligere, at det er sett bjørn i Øyfjell og Rauland. For å komme mellom disse 2 stedene, må bamsen krysse Lognvik. Var det bjørnen som hadde veltet tre-roten ?
Uansett, en opplevelse vi vil huske en stund !
Theos drømmesommer
Tenk - 4 uker på Lognvik og en uke på Lillehammer i sommersol. Den første sommeruken var vi hos Mormor på Lillehammer. På 5 mål tomt og med en turvillig familie rundt seg, kunne Theo kose seg sammen med oss alle. Han fant seg til rette i huset med en gang, vandret fredelig omkring på tomta det meste av dagen - uten å gå utenfor gjerdet en eneste gang.
På Lognvik har Theo hatt det så godt som en fuglehund kan ha det. Den første tiden gikk vi morgentur med langline hver morgen, og hver dag opplevde vi flere storfugel lette fra bakken i det vi kom gående. Theo viser stor interesse - vi finner tilbake til setet der han snuser ivrig mens vi roser og viser begeistring.
Vi har vært ganske opptatt med restaurering av Fjellstua og både vi og håndverkere har holdt på sent og tidlig. Theo går løs og holder seg stort sett på på tunet eller ved Fjellstua - avhengig av hvor vi i menneskeflokken holder til. Han leker med bamse - snuser rundt i skogkanten eller ligger rolig i skyggen. Når noen går ned til vannet, løper Theo som en villstyring opp og ned jordet. Tar vi en tur opp lia til hyttene eller inn på fjellet, løper Theo med langlina og søker passe mye - tror vi. Han holder god kontakt med oss, og han kommer raskt på innkalling. Dersom han prøver å løpe etter en fugl, sier vi stopp og da stopper han opp en liten stund - slik at vi som oftest får tråkket på langlina i tilfelle han fyker av gårde igjen.
Han bryr seg ikke om hverken sauer eller andre hunder som kommer innom.
Theo har også fått seg en liten tur til Kragerø og besøkt en liten frøken som heter Fiona - og en tur til Bergen / Rosendal.
I Bergen bodde vi på hotell - helt uproblematisk. Heldiggrisen Theo som har en Magnus som gjerne går til fots opp til Fløyen, en matmor som gjerne tar turen ned til fots og en servitør som villig fyller masse kaldt vann i en bolle til verdens skjønneste hund.
Ja- litt av en drømmesommer - mon tro hvordan det blir når hverdagen møter oss på Jar i morgen:)
På Lognvik har Theo hatt det så godt som en fuglehund kan ha det. Den første tiden gikk vi morgentur med langline hver morgen, og hver dag opplevde vi flere storfugel lette fra bakken i det vi kom gående. Theo viser stor interesse - vi finner tilbake til setet der han snuser ivrig mens vi roser og viser begeistring.
Vi har vært ganske opptatt med restaurering av Fjellstua og både vi og håndverkere har holdt på sent og tidlig. Theo går løs og holder seg stort sett på på tunet eller ved Fjellstua - avhengig av hvor vi i menneskeflokken holder til. Han leker med bamse - snuser rundt i skogkanten eller ligger rolig i skyggen. Når noen går ned til vannet, løper Theo som en villstyring opp og ned jordet. Tar vi en tur opp lia til hyttene eller inn på fjellet, løper Theo med langlina og søker passe mye - tror vi. Han holder god kontakt med oss, og han kommer raskt på innkalling. Dersom han prøver å løpe etter en fugl, sier vi stopp og da stopper han opp en liten stund - slik at vi som oftest får tråkket på langlina i tilfelle han fyker av gårde igjen.
Han bryr seg ikke om hverken sauer eller andre hunder som kommer innom.
Theo har også fått seg en liten tur til Kragerø og besøkt en liten frøken som heter Fiona - og en tur til Bergen / Rosendal.
I Bergen bodde vi på hotell - helt uproblematisk. Heldiggrisen Theo som har en Magnus som gjerne går til fots opp til Fløyen, en matmor som gjerne tar turen ned til fots og en servitør som villig fyller masse kaldt vann i en bolle til verdens skjønneste hund.
Ja- litt av en drømmesommer - mon tro hvordan det blir når hverdagen møter oss på Jar i morgen:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)