Jakt-trening og bjørn !

I løpet av de siste 3-4 ukene har vi gått mye i jaktterreng med Theo. Han får langline på 15meter slik at vi har en bedre mulighet til å stoppe ham om det behøvs. Vi så for oss 3, nei 4 utfordringer denne sommeren ;
1.Kan vi trene med ham i langline, ved at han holder rimelig grei kontakt med oss og er lett å kalle inn ? Selv om vi er på egen eiendom hele tiden, er det jo tross alt båndtvang...
2.Er Theo "saue-ren" ?
3.Stikker han av for å finne fugl, og vi ser han ikke mer den timen ...?
4.Finner han fugl i det hele tatt eller er mer opptatt av fluer og veps ?

Ingenting av dette har vært noe problem. Han holder meget bra kontakt når vi går, og søker til oss hvert minutt. Som regel er han ikke lenger unna enn 100 meter, men i tett kratt er det selvfølgelig vanskelig å se han hele tiden. På fjellet er det lettere, og vi må vel snart også skaffe ham en refleksvest.

Sauer har vært et ikke-problem, - han er simpelthen ikke interessert i det hele tatt, og løper heller etter en flue som vimser foran sauene.

På sist tur var vi på vei ned fra fjellet, i løvskog. Det er relativt bratt, og Theo er på vei tilbake etter en rundtur rundt en knaus, og nedover sammen med meg - 20 meter avstand. Plutselig dreier han 90 grader vekk fra meg, og løper opp en skråning. Det er bratt, men han holder full fart, - jeg stopper opp og har kameraet klart på "Sport" innstillingen : flere bilder pr. sekund : kanskje er det noe nå ? Men Theo smyger seg ikke fremover, han bykser rett opp i krattet ovenfor skråningen, og så blir det stille i maksimalt en kort stund før en orrfugl, klagende, kaster seg utover. "Stopp!, Sitt! Sitt!!!!" roper jeg, men Theo fyker nedover med den oransje langlina som en rett strek bak ham. På 2 sekunder er det over, jeg står tafatt tilbake i stillheten i skogen, med kameraet uten bilder, og uten hund. Det ville vært umulig å få tak i langlina på den korte tiden, - hva nå ? Men så, straks, hører jeg klirringen av messing-merket på halsbåndet hans, og DER kommer Theo byksende tilbake og ut av et kjerr, oppover mot - nei, ikke meg, men til SETET. Jeg møter ham der, og vi går litt rundt stedet hvor orrfuglen satt. Gjorde vi dette riktig tro ? Skulle jeg hatt han i bånd hele tiden - nå blir det vel ikke lettere å få han til å sette seg neste gang. Hmmm. Jeg gir han masse ros uansett. Så tar jeg han i linen og vi går sammen ned igjen siste stykket, og jeg ber om "på plass" hvis han drar.

Et sted finner vi en veltet rot, det er tydelige spor etter at et dyr har krafset opp jorda under roten, og lett etter noe. Theo er veldig nysgjerrig, og snuser mye omkring her, men vi går videre.

På vei ned treffer vi en hytte-eier, som har god peiling på alt som befinner seg i naturen. Hun sier at hun har sett relativt ferske bjørne-spor etpar kilometer unna, og dette bekrefter de meldinger vi har fått i området tidligere, at det er sett bjørn i Øyfjell og Rauland. For å komme mellom disse 2 stedene, må bamsen krysse Lognvik. Var det bjørnen som hadde veltet tre-roten ?

Uansett, en opplevelse vi vil huske en stund !