Det har vært noen fine dager med jakt sålangt. Theo har vært glad og fornøyd hele tiden, og vi har unngått skader - det er det viktigste. Samtidig har både vi og Theo fått viktig erfaring, som vi kan ta med oss videre !
Under jakten har vi passet på å ta en pause hvèr time, og lang lunsj. I Trysil delte vi dagen opp i 2 økter, med 3 timer pause. Vanligvis stod vi opp ca. 0600, begynte jakten 0700 og holdt på til 1200. Dro tilbake til hytta, tok mat, sov litt, og så fortsatte vi kl. 1500 og holdt på til 1800 omtrent.
Theo var veldig "gira" de første morgenene, og med så stor fart i terrenget var det endel fugl som ble støkket. Etterhvert roet han seg ned, og særlig utpå ettermiddagen fungerte det best ! Da tok han seg tid til å undersøke grundigere og var mer forsiktig i fremferden i skogen. Han markerte tydelig at "her er det fugl", og selv om han kanskje ikke stod dørgende stille, var blikket festet mot fuglen, samtidig med at kroppsholdningen var foroverlent og halen utspent.
Det som var spesielt bra syntes vi, var at han hadde veldig god kontakt med oss. Alltid et øye med hvor vi var, og om vi skiftet retning eller skulle stoppe. Under trening i skogen i høst har vi etablert et enkelt lite plystresignal, som innkalling. Han forstår dette som at vi vil ha tettere kontakt, og kommer inn med èn gang. Dette fungerer bare ute i terrenget, og har ingen effekt inne eller rundt huset, - da må vi bruke "kom!" - med litt strengt tone.
Under jakten får han ros hvèr gang han er "innom". Det gjør han stort sett hvert minutt omtrent, og halvparten av tiden imellom er han innen synsvidde i skogen, - resten kan han være ute av synsvidde, men sjelden over 60-70 meter unna. Typisk avstand er 10 - 40 meter.
Hvis det er LITE fugl vises dette på at iveren dabber av. En dag gikk vi etpar timer uten å merke at det var - eller hadde vært - fugl der. Tilslutt labbet han ved siden av, og tilslutt BAK. Etpar oppfordringer : "JA!", hjalp en kort stund. Men så, får han ferten av noe, og da er det rett frem eller til siden, logrer med halen mens han snuser på et sete e.l. og løfter hodet høyt for å ta inn lukt ( det har forresten vært litt lite vind, nesten vindstille, sålangt ).
Kommentarer fra jaktkamerater er at han har et veldig systematisk søk, er rolig og sindig, og lett å kommunisere med i terrenget.
Etter å ha støkket endel fugl, så jeg at Theo ble mer forsiktig. Jeg benyttet anledning til å kalle ham inn når jeg så at det sannsynligvis var fugl her. Det gikk bra, men han løp raskt frem igjen. Jeg tok en sjans og ropte "Stopp!". Han stoppet (!), snudde seg og så avventende på meg. Raskt sa jeg "Sitt!" og jaggu satte han seg ikke på avstand ( 10 meter? ). Helt utrolig. Masse ros, og vi gikk fremover igjen sammen når jeg kom opp til ham.
Det ble en orrhane etter at Theo tok stand, gikk frem sammen med meg, og tok opp 3 stk. Theo løp etter den ene, den andre fløy en ugunstig retning, mens den tredje fløy rett mot meg som jeg enkelt kunne plukke ned. Veldig vellykket.
Se bilder under, og video i høyre kolonne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar