Flyvende Gordon

Idag trodde Theo at han kunne fly. Vi stod i svalegangen i andre etasje på Storstua, 4 meter over bakken, og nøt utsikten over jordet og Lognvik vannet. En stor humle kommer summende langs svalegangen og forsvinner ut over kanten. Theo tar sats bakover, springer frem og RETT ut i løse luften, beina til alle kanter. Ingen rekker å reagere før han er utfor. Så springer noen frem for å se ned på bakken mens andre kaster seg inn i døråpningen og løper ned trappen. Vi frykter det verste...

Theo ligger på bakken, litt fortumlet. Kommer seg opp på bena, rister av seg, går forsiktig omkring, løfter bena litt rart. Etter etpar minutter er han tilsynelatende upåvirket, men litt senere forsøker han å klø seg bak øret med bakbenet og det går ikke så bra :-)

Det hører med til historien at han nok ikke fikk tak i humlen. Vi gjør oss noen tanker om at jaktinstinktet er i overkant nå, og at dressuren hele tiden ligger litt tilbake. Det er noen uker igjen å gjøre det på ; første jakt med Theo som "voksen" unghund med ditto selvtillit.

Vi hadde forresten en tur til Mjøltenuten for to dager siden, og hadde Theo i 5 m bånd. Vi fulgte stien til toppen og gikk opp 5 ryper på veien på bare èn time ! Det lover bra for bestanden tenker vi.

Her ser vi Theo i Kvanntjønndalen, Lognvik, Rauland i Telemark, noen timer før "gordon hoppet".